Hundrings

WARNING: Dette innlegget er ikke laget for at unge, dumme mennesker skal le seg skakk! Så styr unna om du anser deg selv som dum.

---

Jeg innrømmer glatt at politikk er et felt jeg stort sett bare følger med på i månedene før valget. Men i disse dager skjer det noe ganske interessant i norsk politikk. KrF er nemlig utsatt for interne bikkjeslagsmål.

Hva skjedde?

Jo. Første helga i februar var Kristelig Folkeparti samlet i Stavanger, og partiets nestleder Inge Lise Hansen grep ifølge NRK ordet. Hun la frem forslag som vil endre partiet markant. Forslag som at hver kommune bør ha vinmonopol, at homofile bør få lov å gifte seg borgerlig, at Norge bør endre sin Israel-politikk, samt forslag om at partimedlemmer ikke nødvendigvis må erklære seg troende for å få innpass i partiet.

Dette har nestleder Hansen fått massiv kritikk for. Kritikk fra sine egne rekker.

La oss hoppe tilbake til høsten 2009. Stortingsvalg. Den rød-grønne regjeringen fikk fornyet tillit. På den borgerlige siden danset partilederne så glamorøst de bare kunne, på en parkett fullt av rot, og ikke en gang i par. Venstre gjorde et fryktelig valg. Sponheim takket for seg, og innså trolig at han hadde dratt macarena'en i det lengste laget. Men KrF gjorde også et rekordsvakt valg. Høybråten har ingenting å være stolt over han heller.

Og det er med Storingsvalget i bakhodet, jeg tenker at Inger Lise Hansens utspill kommer som en reddende engel til et kjapt synkende skip. Hadde KrF hatt Jesus med seg på dette, ville vel han ridd av stormen, og skipet kunne muligens vært berget. Om Inger Lise Hansen ikke er Jesus, så er hun i hvert fall en engel. Hvilket kristenfolk bør sette pris på. Hennes ideer gir KrF en gyllen mulighet til å forandre seg. Og med valgresultatet friskt i minne, så burde vel strengt tatt konservative partimedlemmer som har gått ut på dato tenke seg nøye om. Å mene at Hansen er illojal og burde fratre sin stilling i partiet - det kan umulig være konsekvens av omhyggelig tankegang.

Jeg tør påstå at KrF vil dø og være ute av Stortinget i løpet av ti år hvis KrFs Hallgeir Reiten og alle de andre lovsangsglade partimedlemmene ikke fratrer sine respektive stillinger. Om de faktisk har noen.

KrF må tenke nytt. De kristne i Norge dør som fluer, og det er en faktaopplysning.

For dere. For alle dere som ikke kjenner meg - nå får dere muligheten.

Jeg skal i et kommende innlegg beskrive meg og mine ting med ordene som beskriver substantiver. Jeg kommer naturligvis til å være dønn ærlig - som alltid, gjennom hele prosessen, men mye av opplegget legges faktisk i deres hender.

Jo - for å krydre det hele, skal nemlig dere utfordre meg. Mange av dere har allerede bidratt til adjektivhistorien min om blogg.no. Nå skal dere på samme måte bidra med adjektiver. Min oppgave blir å prøve å sette adjektivene på plass der de hører hjemme. Sier du 'hårete', sier jeg 'ræv' - sånn eksempelvis.

Skjønt poenget?

PS. Det finnes trolig grenser for hvor mange adjektiv jeg orker å finne plass til, men jeg skal vel i hvert fall klare de femti første...

Min hverdag er ikke noe å skryte av for tiden, men som oftest så bringer noe vondt med seg noe godt. Jeg tok nemlig en liten rusletur ned til vannet, og det med et kamera over hver skulder...

Resultatene ble imidlertid langt mer skuffende enn opplevelsen.



Den islagte Oslofjorden tilbyr et nytt skue for øyet. Dette er jeg ikke vant til.



Så det gjorde for så vidt ingen ting å forevige fjorden i slik tilstand.

... er i hovedsak preget av frimerker. Som du kanskje ser. Tidligere var jeg nemlig en ganske habil frimerkesamler. Jeg har nærmest en forkjærlighet for frimerker.

Noe annet jeg er veldig glad i - er alle disse menneskene. Det vil si: jeg kjenner ikke alle like godt, men jeg er generelt glad i mennesker...

Siden jeg har slitt hele natten med det nye designet, så tenkte jeg å utfordre dere tapre lesere på en ting. Og det er å gi en ærlig tilbakemelding på hva du synes om designet som helhet, den politiske korrektheten, samt alt det symbolske... Klarer du det, skal du få en klem av meg, så fort du finner meg.

I dag leste jeg om Voe i Magasinet. Jeg leste at foreldrene hennes jobber i timesvis daglig for den såkalte familiebedriften - bloggen hennes. Jeg skjønner hvorfor. Med 70.000 lesere, dukker det nok opp en del henvendelser, og jeg synes det er stilig at foreldrene stiller opp og bidrar.

Men etter å ha lest artikkelen, begynte jeg å fundere. Jeg tenkte på blogg-konseptet, og hvordan dette har utviklet seg dramatisk på kun kort tid. Jeg unner Voe all suksess hun kan hanskes med, men jeg kommer ikke unna å tenke på fremtiden. Hva blogg gjør med oss andre. Og Voe for den saks skyld. Fremmer bloggen våre menneskelige kvaliteter?

Voe får nok henvendelser til at hun uproblematisk har tilgang til alle tekniske dingser som gjør henne i stand til å blogge fra hvor hen hun befinner seg. Fordi hun er den største. I går kveld var hun i Oslo Spektrum. Og hun lot leserne nærmest få en liveoppdatering på det som skjedde, via hennes blogg. Jeg tenker mitt. Vil ikke Voe heller bare slappe av og nyte opplevelsen med venninnen sin? Vil hun virkelig bruke tid på leserne sine absolutt hele tiden? Uansett hva svaret på det er, så vil hun trolig ikke i lengden.

Men noen som vil - er leserne hennes. Jeg anslår at disse 70.000 menneskene som titter innom daglig i hovedsak befinner seg i aldersgruppen 11-18 år, og i hvert fall 80 prosent av dem er jenter. I korte trekk anslår jeg at 50.000 jenter daglig beundrer Voe for det hun driver med, det hun er og rett og slett alt sammen. Voe har litt å leve opp til.

Men hun er fremdeles ung. Og hun har mye i vente. Hva skjer den dagen Voe driter seg ut for en sjelden gangs skyld? Selv de beste gjør feil, og i løpet av de neste fire-fem årene kommer Voe til å bli testet ut på mange fronter. Men Voe befinner seg nå i en posisjon hvor hun ikke har rå til å drite seg ut. Hvis Voe driter seg ut, så vet plutselig 50.000 fans om det. Hun kommer til å leve med et daglig press. Hvis hun tabber seg ut på en eller annen måte, som ikke burde være et forbilde verdig, så kommer massemediene til å slå det opp stort, for deretter å stille spørsmålstegn ved hvor smart det er at 50.000 fans ønsker å gjøre alt som skal til for å bli som henne.

Hva slags frihet kan Voe noen gang oppnå? Når hun aldri kan slippe seg løs, i fare for å bli tatt bilde av og havne på en eller en annen forside.

Jeg er glad for at Voe virker som en temmelig oppegående, ung kvinne, og jeg er glad for at foreldrene stiller opp slik de gjør. Jeg ønsker bare at Voe ikke blir lenket fast til laptop'en med håndjern, og at hun etterhvert klarer å leve et liv ved siden av bloggen. Lykke til!

---

Hva tror du om Voes frihet?

En 52 år gammel slovener reddet tidligere sine tre hunder fra å bli avlivet, som følge av at de hadde angrepet noen mennesker.

Deretter ble sloveneren selv bitt i hjel av disse kjøterne.

---

Dette meldte Aftenposten i dagens papirutgave. Burde vært førstesideoppslag!

• Maria Haukaas Storeng
• Keep Of Kalessin
• Maria Arredondo
• Alexander Stenerud
• Didrik Solli-Tangen
• A1
• Bjørn Johan Muri
• Venke Knutson

Disse artistene har alle noe til felles. Melodi Grand Prix-deltakelse. Finaledeltakelse, til og med. Og det er en ganske overraskende liste. Jeg har nemlig hørt om nesten samtlige fra før av. Sett bort i fra Didrik Solli-Hansen og Alexander Stenerud, som er nye for meg, kjenner jeg til alle de andre - ja, på godt og vondt, men mest på vondt...

---

Maria Haukaas Storeng

Uff. Vi glemmer vel aldri afro-looken som sendte henne ut av Idol for mange herrens års siden? Og siden har hun kjempet en bitter kamp for å vinne hjertene nordmenn som faktisk ikke er grisete, single menn mellom 40 og 50. Har hun klart det..? Mulig... Men det er i så fall bare snakk om idioter!

Problemet med Haukaas Storeng er imidlertid ikke stemmen. Det er alt annet! Og spesielt hjernekapasiteten! At folk fremdeles sliter med å forstå at en vinnerlåt i Eurovision trenger noe spesielt - det er rart! Maria Haukaas Storeng er nå i den norske finalen med en låt som ikke finnes spesiell! Ikke det spor! De internasjonale konkurrentene våre i Eurovision kommer til å glemme låta før den er ferdig. Det hjelper ikke at teksten er koselig, når alt annet er nitrist!

1/6

---

Keep Of Kalessin

Ordet ble tidlig spredt da det ble kjent at dette death-metal-bandet hadde bli møtt med åpne armer av Grand-Prix-ledelsen. Og folket var vel noe overrasket. Om Frp ikke er for folk flest, så er hvert fall ikke death-metal det heller. Men Keep Of Kalessin ble likevel sendt rett til finalen. Og det er vi alle glade for. Låta "Dragontower" er jo en temmelig poppa låt fra slikt band - noe det naturligvis må være, for å kunne hevde seg. Refrenget er fengende, og låta som helhet setter spor i folks minne. Det er bra!

Dette er likevel kanskje i det mest spesielle laget. For folk flest. Så det spørs nok om låta vinner på internasjonalt plan. Men jeg har troen på den her hjemme. Mest fordi alle de andre bidragene er så jævla dårlige!

4/6

---

Maria Arredondo

Denne kvinnen har muligens utmerket seg litt hos meg i løpet av årene... Men det er steike faen meg ikke på grunn av musikken! Og det er det heller ikke denne gangen. Låtene Arredondo synger kunne knapt løftet en dårlig Disney-film, og finnes ikke spesielle. Jeg kan helt ærlig ikke huske én låt av henne, og det etter all den tiden hun har tilbrakt på radio!

Nei - prøv heller å gi den russiske pornoindustrien et løft. Der kan du hyle fritt, uten å få kritikk!

2/6

---

Alexander Stenerud

Jeg har ingen anelse om hvem denne mannen er, men jeg har hørt gjennom låta. Og den taler for seg.

2/6

---

Didrik Solli-Tangen

Han har jeg heller ikke hørt noe om før, men jeg har skjønt at han er blitt utpekt som en liten favoritt av media. Jeg kan skjønne hvorfor. Låta hans er jo ren og fin. Og han er sikkert en kjekk mann. Men låta hans er ikke så snodig at han kommer noe sted med den. Ikke internasjonalt! Det blir bare nok et patetisk forsøk på å smelte folks hjerter. Så dette holder ikke.

3/6

---

A1

Ved siden av Keep Of Kalessin, må jeg jo si at dette er temmelig friskt av den gamle guttagruppa. Jeg synes nemlig å huske at jeg likte et par låter av dette bandet... la meg se... for 7-8 år siden..? "Caught In The Middle" var liksom den største. I dag er den temmelig liten, for å si det mildt.

Men så kom A1 på banen igjen i fjor med låta "Take You Home" - og den var jo ikke så aller verst. Ingen Grand Prix-vinner, men den ga meg i hvert fall et håp om et kult bidrag til den norske konkurransen.

Men så hører jeg på Grand Prix-bidraget...

1/6

---

Bjørn Johan Muri

Ja. Denne guttungen gjorde det jo relativt skarpt i Idol for et par år siden. Og ikke overraskende dukker han opp i Grand Prix. I likhet med Haukaas Storeng og Gaute Ormåsen. Dette sier meg én ting... Grand Prix er blitt et hengested for mislykkede Idol-deltakere... Hjelp!

Bjørn Johans låt er heldigvis ikke så ille som Haukaas Storeng sin. Den har sin lille snert av snodighet, og den er jo temmelig trad-pop. Så låta hører jo hjemme i Grand Prix... Men. Det er ikke bra nok dette heller...

3/6

---

Venke Knutson

Denne dama faller i litt samme kategori som frøken Arredondo. Ikke musikk-messig, men i mitt personlig minne. Låtene hennes glemmes fort. De er ikke dermed ikke særlig bra.

Bidraget hennes til Grand Prix er heller ikke særlig bra, men hun skal ha for originalt opplegg.

2/6

---

At Mira Craig ikke gikk til finalen er fantastisk! Hver gang hun åpner kjeften høres det ut som om en dampveivals meier hu ned i 200 kilometer i timen. Det er ikke pent. Det er skam at TV2 ansatte henne til X Factor, og det er en skam at dama i det hele tatt får uttale seg fritt i beste sendetid på fjernsyn.

Gaute Ormåsen kunne etter min mening erstattet de fleste i finalen med sin originale og faktisk litt spesielle låt. Det samme gjelder Skanksters.

Har du Spotify kan du høre alle låtene ved å klikke her!

---

Hvem er din favoritt til å vinne den norske finalen?

Årets høydepunkt - i mine øyne - er dagen da Oscar-nominasjonene presenteres. Den dagen er i dag, og under skal jeg presentere deler av den på min egen blogg. De nominasjonene som er uthevet er mine personlige favoritter - ikke de jeg nødvendigvis tror vinner.

---

BESTE FILM

- Avatar

Pokemon-comebacket har virkelig tatt på! Jeg har vel spilt nærmere 20 timer i døgnet siden jeg postet det forrige innlegget. Dette kan umulig være sunt.

Men jeg har fått en del bra pokemon da.



Disse gode, gamle pokemonene har jeg naturligvis gått til anskaffelse av.

---

Men heretter skal jeg prøve å ikke la Pokemon gå utover bloggingen slik som det har gjort de seneste dagene. Jeg skal kline til med et ordentlig krast innlegg igjen. Det er sannelig på tide. Jeg må bare finne ut av hva jeg skal kritisere så det synger denne gangen...

Det var tider det. Da alle hadde hver sin perm med Pokemon-kort. Og så byttet vi til oss de beste glinsa. Og så lurte vi de yngre til å tro at Oddish var knallbra - og i hvert fall bedre enn Blastoise i glins. Nei - det var tider det.

Heldigvis så er det fremdeles mulig å spille Gameboy-spilla. Det gjør jeg, og jeg kjenner mange som fremdeles gjør det. Og de er jeg stolte av. Man bør være stolt av seg selv om man spiller Pokemon-spill.

Min store favoritt synes jeg å huske var Tyranitar, men han kom vel først etter de 150 første. Sånn sett gjelds ikke han like mye. Så da må det bli Gengar. Flott fyr, var det.

I senere tid har det jo dukket opp masse nye pokemoner og jeg har ingen aning om hvor mange det faktisk finnes der ute. Er det noen av dere som vet det? Jeg slutta å følge med etter de 250 første. Men som kompensasjon kunne jeg alle på glitrende rams.

En ting jeg imidlertid ikke husker var hvor vulgært dette egentlig var. Jeg hadde sikkert fokus på Pokemonene på den tiden, men jeg skjønner nå at jeg burde fulgt nøyere med på alle venninnene til Ash...



De er jo hotte som få! Nei - nå må jeg stikke tilbake til Gameboy-emulatoren min og starte et nytt spill...

Ha det, Hilsen Sudowoodo!

Hvilken pokemon var din favoritt?